BESTILLINGSVÆRKET KUNSTBOUTIQUE
via Corpeltof Inc.

Foto: Anders Solberg 2011

Kunstnere uten representasjon

Noen kunstnere ønsker å sakte fordype seg i sin egen produksjon. De er ikke ute etter berømmelse eller kjendisstatus. De ønsker ikke først og fremst kritisk eller akademisk anerkjennelse. De står snarere bekymringsfritt umotivert overfor sine muligheter for å bygge en uproposjonal formue på andres spekulative gallerivirksomhet, som utnytter kunstnere som veddeløpshester.
Noen kunstnere vil bare male bilder, utrykke seg og skape unike visjoner for seg selv, og resten av verden – og de gjør dette selv om de må holde på en ni-til-fire-jobb, og betale for materialer, atelier og omkostning i forbindelse med kunstnerinitierte utstillinger, ut av egen lomme.

Disse kunstnerne finner seg ofte i en posisjon hvor konvensjoner innad i kunstfeltet – og spesifikt overfor kommersielle galleri – fører til en tvungen ensartethet, i presentasjonen av individuelle kunstnerskap. Lettere forklart, så forventer de fleste galleri at kunstnere holder seg til mer eller mindre forutsigbare stilarter, sett i lys av tidligere produksjon; Å utforske nye uttrykk blir derfor for mange ren gambling, hvor arbeid, eller hele kunstnerskap, kan falle utenfor representasjonsrammene for de enkelte galleristene, og kunstnere kan risikere å miste sin representasjon. Sådan medfører friheten til å kunne utforske, som mange kunstnere aspirerer til, motvillighet og skepsis hos andre aktører i kunstfeltet – også hos andre kolleger – men kanskje i mindre grad blant kunststudenter, som ofte blir oppfordret til å gjøre nettopp dette, men under mer misforståtte begrep som eksperimentering.

Dette gjelder først og fremst kunstnere som hovedsaklig arbeider innenfor gitte disipliner, og i mindre grad multidisiplinerte, eller såkalte multimediakunstnere; Om man driver med grafikk i tillegg til videokunst, så vil disse mye lettere kunne utfylle hverandre, men som maler kan arbeidet føre til forvirring om man like gjerne arbeider prosessbasert som forestillende. De sistnevnte er vanskeligere for galleri å selge til sitt publikum, da garantien for videre arbeid med uttrykk som allerede selger bra, uteblir. Galleri har sjelden rom for kunstnere de ikke kan plassere i en stilren stall, eventuelt i en åpen kuratorisk plassering, hvor kunstneren utgjør en ellers savnet type innen utstillingsprogrammet.

Alternativt kan kunstnere velge å representere seg selv, individuelt eller gjennom kunstnergrupper, atelierkollektiv og arbeidsfellesskap. Inntrykket mange desverre sitter igjen med, er at kunstnere som hovedsaklig representerer seg selv, gjennom egne hjemesider, og kunstnerinitierte utstillinger og visningrom, er mindre aktuelle for seriøs anskuelse i det reelle kunstmarkedet, hvilket begrenser utsiktene for mediedekning og publikums interesse. Uten institusjoner i ryggen, så faller arbeidet som skapes av kunstnere uten representasjon, urovekkende raskt innenfor samme kategori som autodidakte (selvlærte, red.anm.) og outsidere, selv om de vi har i tankene oftere har formell utdannelse.

Foto. Anders Solberg 2011

Maleriet som egen institusjon

Gjennom Corpeltof ønsker vi å understreke at ikke alle kunstnere sitter komfortabelt innenfor budsjettrammen til Norsk Kulturråd, selv om verkene de produserer fortjener sin anerkjennelse. Av anslagsvis 20 000 kunstnere i Norge (inklusive uregistrerte,) er det hvert år marginalt få som blir tildelt Statens arbeidsstipend (omtrent 5% – Det er riktignok kun en brøkdel som faktisk søker.) De fleste må klare seg på private midler, og det de eventuelt måtte sitte igjen med etter mer eller mindre sjeldne salg.
Men det finnes spesielt én gruppe kunstnere som tilsynelatende alltid har muligheten til å nå det stadiet at de kan overleve på kunsten de produserer, uten å måtte sette arbeidet i kontekst med andre publikasjonsformer, eller inngå samarbeid med institusjoner og gallerister — og det er malerne.

Maleriet som kunstform startet en kanon som salgsartikkel, i Italia på slutten av 1400-tallet, da begavede kunstnere ble engasjert av velstående samlere, eller meséner utenfor kirkeinstitusjonen. Fram til idag har maleriet holdt en unik posisjon innenfor kunstfeltet, som det de fleste først og fremst tenker på, ved siden av grafikk, når de skal investere i kunst. Kunstformen sprer seg bredt, fra å være noe folk flest kan ha hengende på veggen i form av billig kitsh, til å være blant de mest kostbare artiklene det bys over i verdens største auksjonshus. Det har i kunsthistorisk sammenheng blitt gjort forsøk på å erklære maleriet for dødt, og likevel står det fremdeles støtt takket være kunstnere som til stadighet finner nye måter å tenke om, og arbeide med mediet.

Foto: Andreas Fortes 2015

Trondheim hadde på seksti- og syttitallet Gruppe 5, et kunstnerfellesskap bestående av malere, grafikere og skulptører, hvorav flere av medlemmene omtales som noen av de fremste modernistiske billedkunstnerne fra regionen. Siden den gang har ikke Trondheim greid å frambringe noe varig miljø rundt maleri og grafikk, med stuerene navn blant de involverte. I lys av samtidskunstneres tendens til å arbeide konseptuelt, og på tvers av medier, er ikke dette noe nevneverdig savn innad i miljøet – og på langt nær noen overraskelse – likevel ønsker vi å se nærmere på muligheten unge malere har til å gjøre Trondheimsscenen til sin arena.

En anonym utvei

Bestillingsværket problematiserer maleriets posisjon i forhold til sitt potensielle publikum, i en by som enda har til gode å bygge en stor nok interesse, bredt i befolkningen. Uten å legge ideologiske føringer, ønsker kunstnerne å utforske muligheten for at maleriet som kunstform kan opprettholde en posisjon som «inngangsbillett» – et kunstens «gateway drug» – i et relasjonelt prosjekt, som i dette stadiet påbegynnes, men ikke foreløpig kjenner sine egne rammer eller begrensninger.

Kunstnerne som presenteres gjennom Bestillingsværket, har gått sammen i enighet om å opptre med mest mulig anonymitet i forbindelse med prosjektet. I tillegg velger de å gjøre seg utilgjengelig for direkte kontakt fra gallerier og kunstskribenter, og ønsker å operere med en flat og demokratisk struktur, der henvendelser utelukkende skjer gjennom Corpeltof Inc., og oppdrag fordeles gjennom kunstnernes egen komité, etter evne, ønske og praktisk tilrettelegging. Corpeltof har av praktiske årsaker en navngitt representant i egenskap av Andreas Fortes, som har vært initiativtaket bak kunstagenturet, siden navnet ble til i 2003. Vaktmester Mandal opprer på sosialemedier, og er kanalen for kontakt med klienter og dialog med publikum, på vegne av agenturet.

Foto. Anders Solberg 2011

På oppfordring fra de involverte kunstnerne, representerer Vaktmester Mandal Corpeltof på frivillig basis, i samsvar med sin problematisering av markedsverdien til kunstnere med og uten gallerirepresentasjon. Provisjonsverdien på oppdrag, eller snarere; makt til å kreve denne, overføres til oppdragsgivere, som selv kan bestemme om den skal utebli, eller om provisjonen skal gå tilbake til kunstnerne, i form av at kjøpspris settes opp til faktisk markedsverdi. Verdien skal ikke under noen omstendighet falle i hendene på et galleri. Les mer om idèene bak dette konseptet under The Law of Diminishing Returns.

Vi ønsker velkommen til deltagelse i forsøket på å rette større fokus på malerimediet, gjennom publikums innvirkning. Gjennom anonymisering vil kunstnere lettere kunne løsne på tøyler, som ellers holder dem fra å finne tilbake til den lekne friheten — hvilket i manges tilfeller tente interessen for å bevege seg inn i kunsten, i første omgang; før de ble introdusert til en kunstverden oppkonstruert av spilleregler, som luker ut de som er mindre opptatt av image og likviditet. I all hovedsak er dette formålet med Bestillingsværket, som muliggjør publikums ønsker og idéer, gjennom godt trente teknikker og kunstskapsrike håndverkere. Med vår tilrettelagte veiledning, ønsker vi i tillegg å favne bredt rundt de som ønsker å ta del i dette fellesprosjektet, gjennom vårt Kurs i malerikunst, åpent for alle som ønsker å se nærmere på mulighetene som mediet byr på, med egne øyne og hender. Samtlige arbeider som produseres på bestilling vil bli lagt ut på disse sidene, hvor de vil legge grunnlag for granskning av befolkningens forhold til mediet.

Besøk Corpeltof Inc. på www.corpeltof.com for arkiverte prosjekter, bestillingarbeid og ferdigstilte maleri

mvh. VAKTMESTER MANDAL

Skriv en kommentar